Denns Nobles syn på darwinisme og neo-darwinisme


Spørsmål: Er det tilfelle at Dennis Noble er tilhenger av Darwins syn på evolusjon, men er kritisk overfor neodarwinismen?
gemini.google.com: Ja, det stemmer. Den britiske fysiologen og systembiologen Denis Noble stiler seg bak Charles Darwins originale evolusjonstenking, men er en av de mest kjente og markante kritikerne av den moderne neodarwinismen (også kjent som den moderne syntese).
Hans posisjon og argumentasjon hviler på følgende hovedpunkter:

Bilde 1. Dnnis Noble

1. Darwin var ikke neodarwinist
Noble påpeker ofte at Charles Darwin selv hadde et langt mer nyansert syn på evolusjon enn det neodarwinismen forfekter.
Lamarckistiske mekanismer: Darwin avviste ikke at egenskaper en organisme tilegner seg i løpet av levetiden, kunne gå i arv (Lamarckisme). Han lanserte til og med hypoteser (som pangenese) for å forklare hvordan kropps- og miljøendringer kunne påvirke arvestoffet.
Mange evolusjonsfaktorer: Darwin mente at naturlig utvalg var den viktigste drivkraften, men ikke den eneste.

2. Kritikken mot neodarwinismen
Neodarwinismen, slik den ble formulert på midten av 1000-tallet og popularisert av forskere som Richard Dawkins (f.eks. ideen om "det selviske genet"), reduserer evolusjon i stor grad til endringer i genfrekvenser drevet av tilfeldige genmutasjoner og naturlig utvalg.
Noble mener dette genetiske dogmet er altfor snevret:
Gener er ikke "oppskriften" alene: Genomet er ikke et passivt kommandosenter som ensidig styrer organismen. Gener er snarere ressurser som cellen og organismen benytter seg av.
Kausalitet går begge veier: årsakssammenhenger i biologi går ikke bare fra gen → prosess → organisme, men også fra miljøet og organismen ned til genene (top-down causation).
Epigenetikk: Nyere forskning viser at organismer kan overføre epigenetiske endringer (hvordan genene uttrykkes basert på miljø og opplevelser) til neste generasjon uten å endre selve DNA-sekvensen. Dette gir rom for at organismens egne tilpasninger har betydning for evolusjonen.

Bilde 2. Noble og Daskins uenige om reduksjonisme

3. Hva ønsker Noble i stedet?
Noble ønsker ikke å erstatte evolusjonsteorien med ikke-kompetente eller religiøse alternativer (som intelligent design), men han argumenterer for at biologien trenger en utvidet, mer helhetlig ramme. Han kaller dette ofte for et systembiologisk perspektiv eller "Biological Relativity" (biologisk relativitet). Han er også en av drivkreftene bak initiativet The Third Way of Evolution, som søker å integrere nyoppdagede molekylære og fysiologiske mekanismer i evolusjonsteorien.
Oppsummert mener Denis Noble at neodarwinismen har snevret inn biologien til et reint "gensentrert" syn, og at vi må gå tilbake til Darwins mer åpne og fleksible utgangspunkt - kombinert med moderne systembiologi og fysiologi.

Bilde 3. Noble er tilhenger av systembiologi


Er dette en rett beskrivelse av immunsystemet virker, i følge Dennis Nobles syn? Derved dannes det på kort tid en masse nye celler med ny mutert DNA som produserer nye proteiner. Systemet kan deretter velge de celler der er i stand til a angripe fremmedlegemene.
Ja, den beskrivelsen treffer kjernen i hvordan Denis Noble forklarer immunsystemet og bruker det som sitt stjerneeksempel.
Det du beskriver kalles fysiologisk for somatisk hypermutasjon (en prosess i det adaptive immunsystemet der B-celler muterer DNA-et sitt i et ekstremt høyt tempo for å skape nye antistoffer).


For Noble er denne prosessen helt avgjørende for hans kritikk av neodarwinismen, og han bruker den til å trekke tre viktige poenger:
"å tøyle tilfeldighet" (Harnessing stochasticity): Neodarwinismen hevder at mutasjoner skjer helt blindt og tilfeldig i naturen, og at naturlig utvalg bare "rydder opp" i etterkant. Noble viser at immunsystemet bevisst utløser og styres av tilfeldige mutasjoner når organismen møter et ukjent fremmedlegeme (et antigen). Organismen bruker tilfeldighet som et aktivt verktøy.

"Top-down"-styring: Det er ikke genet eller mutasjonen i seg selv som styrer prosessen. Det er organismen/systemet som oppdager trusselen og gir signal om at mutasjonene skal starte i en helt avgrenset del av DNA-et (genene for immunoglobulin). årsakssammenhengen går altså ovenfra og ned (top-down causation).
Naturlig utvalg i kroppen: Som beskrivelsen din nevner, velger systemet deretter ut de cellene som produserer proteiner (antistoffer) som passer til fremmedlegemet. Noble kaller dette for et eksemplarisk bevis på at prinsipper om variasjon og seleksjon foregår internt i organismen i løpet av dens eget liv, fremfor kun gjennom tilfeldige endringer fra generasjon til generasjon.

Bilde 4. Top-down modell i biologi


Sitatet du viser til beskriver altså presist den biologiske mekanismen Noble peker på når han argumenterer for at genomet er et verktøy organismen aktivt benytter og omprogrammerer, heller enn en passiv "oppskrift" som styrer alt.
I videoen The unselfish gene | Denis Noble challenges Richard Dawkins utfordrer Denis Noble den gensentrerte evolusjonsteorien direkte og forklarer hvorfor han mener organismen styrer genene, ikke omvendt.

Spørsmål:

Er det rimelig grunn til å hevde at Noble er tilhenger av fremsynthet og hensikt i biologien ut fra sitt 'Top-down' syn?

gemini.google.com: Det kommer an på hva man legger i ordene fremsynthet og hensikt.

Hvis man med fremsynthet mener en ytre, overordnet eller guddommelig plan for hvor evolusjonen skal gå (klassisk teleologi eller Intelligent Design), er det ikke rimelig å hevde dette om Denis Noble. Han avviser eksplisitt ideen om en ytre planlegger.

Men hvis man mener at organismer har sin egen, indre hensikt og formålsmessighet, er svaret ja. Noble er en av de fremste forkjemperne for å gjeninnføre formål og målrettethet i biologisk vitenskap.

Bilde 5. Evolusjonsteori taler 'målrettet'

Slik henger dette sammen med hans "top-down"-syn:

1. Fra Teleologi til Teleonomi (Indre formål)

I tradisjonell neodarwinisme blir ord som "hensikt" lukket ute. En organisme har ingen hensikt; den er bare et passivt produkt av blind seleksjon som har sortert ut tilfeldige genmutasjoner.

Noble (blant annet gjennom boken og prosjektet Evolution "On Purpose" fra 2023) argumenterer for det biologer kaller teleonomi - en reell, indre målrettethet i levende organismer:

Bilde 6. Om utvikling innen biologi

  • Organismer er aktører (agents), ikke bare passive roboter.

  • En celle, et organ eller et dyr har fysiologiske mål (f.eks. å opprettholde homeostase, overleve eller bekjempe en infeksjon).

  • For å nå disse målene styrer organismen sine egne prosesser "top-down" - helt ned til å slå av/på gener eller provosere frem mutasjoner når det trengs (som i immunsystemet).

2. Har biologien fremsynthet i Nobles modell?

Noble mener ikke at en organisme kan forutsi fremtiden om 100 generasjoner. Men han hevder at levende systemer har en form for lokal fremsynthet og problemløsning:

  • Reaksjon på miljøet: Organismer tilpasser seg aktivt i løpet av eget liv (fysiologisk og epigenetisk).

  • Nisjekonstruksjon: Dyr og organismer endrer omgivelsene sine med hensikt (f.eks. bevere som bygger demninger). Dette endrer det selektive trykket for dem selv og deres avkom - evolusjonen styres dermed delvis av organismens egne valg og handlinger

3. Hvorfor kritikerne advarer (og hvorfor Noble er uenig)

Mange tradisjonelle evolusjonsbiologer advarer mot Nobles språk. De mener at det å snakke om "mål", "hensikt" og "top-down-styring" fører biologien farlig nær metafysikk eller religiøs skapelseslære.

Noble svarer på sin side at reduksjonismene (å tro at alt er "blinde gener") gjør at man overser hvordan fysiologi faktisk fungerer i praksis. For Noble er "hensikt" en helt naturlig, fysisk egenskap ved komplekse systemer med tilbakekobling.

Oppsummering

Bilde 7. Har biologien tatt konsekvensen av dette?

Det er rimelig å si at Noble mener organismer har hensikt og driver målrettet problemløsning som påvirker evolusjonen (teleonomi).

Det er urimelig å hevde at han tror evolusjonen i seg selv har en forhåndsbestemt plan eller et kosmisk slutttmål (teleologi). Det han forfekter er at naturens "motor" ikke bare er blind flaks, men også levende organismer som aktivt kjemper for å nå egne biologiske mål

Spørsmål og bilder ved Asbjørn E. Lund